Om Drysse
Drysse svarer på hvor mye snø det ligger et sted — og om det er mye eller lite sammenlignet med årene før.
Det finnes gode tjenester som viser snødybden akkurat nå. Det finnes ingen som svarer godt på om den er normal, når snøen pleier å komme, eller når den pleier å gå. Det er det Drysse er til for.
Hvor tallene kommer fra
Alle snøtall er hentet fra NVEs GridTimeSeries, som gir modellberegnet snødybde, snømengde, temperatur og nedbør for hele Norge i et rutenett på 1 × 1 kilometer, tilbake til 1957. Dataene er åpne under NLOD.
Stedsnavn og koordinater er kontrollert mot Kartverkets stedsnavnregister.
Hvordan tallene blir til
Hver natt henter vi sesongen som går for hvert sted og regner ut på nytt: maks snødybde, antall døgn med snø, når den varige snøen kom, og når det ble bart. Normalene er medianen for hver uke i året, regnet over de 30 siste vintrene.
Vi bruker uke og ikke enkeltdag som grunnlag for normalen. Et ukesnormal hviler på 210 målinger der et dagsnormal bare har 30, og snødybde endrer seg for lite fra dag til dag til at forskjellen er verdt tapet i stabilitet.
- 367 steder
- 13 212 sesongrader
- Historikk fra 1991
- Sist oppdatert 2026-09-23
Hva tallene ikke kan svare på
Snødybdene er modellberegnet, ikke målt på stedet. En rute på 1 × 1 kilometer får én verdi, og i bratt terreng kan det virkelige snødekket variere mye innenfor den ruta. Høyden vi oppgir er terrenget i ruta — for et alpinanlegg betyr det som regel bunnen, ikke toppen.
Skarpe fjelltopper blir jevnet ut av rutenettet. Galdhøpiggen er 2469 moh., men ruta den ligger i er 2117. Tallene er gode for dalfører, hyttefelt og fjellområder, og grovere jo brattere det er.
Mangler vi en måling, skriver vi det. Vi viser aldri 0 cm når vi ikke vet.
Kontakt
Drysse er utviklet av Upperli AS. Finner du et sted som er plassert feil, eller savner du noe — send en e-post til daniel@upper.li.